Hadde dette vært en vanlig dag i november hadde vi funnet Mathilde Espeseth på en av Oslos største scener. Ikledd en uniform bestående av glitter og høye hæler entrer hun scenen fire dager i uka gjennom vinteren. Det er der hun tjener til livets opphold, og det er det hun lever av resten av året.
Det har vært et tøft år, og enda tøffere har det blitt etter at hun i realiteten fikk arbeidsforbud 10. november.
— Jeg jobber som sanger i den kommersielle delen av bransjen, der har vi vanligvis høysesong nå, ellers er det ganske dødt. Når får vi ikke lov til å jobbe.
Espeseth er utdannet sanger, og har i tillegg et eget album hun jobber med. Mye av inntektene hun får inn går ut igjen til å produsere det.
— Mange kan nok tenke at det er fint med litt tid nå til å fokuserer på plata, men det krever jo overskudd å sette seg ned og skrive en låt. Nå er ting bare svart og mørkt, og det eneste jeg klarer å konsentrere meg om er hvor jeg skal få penger til mat på bordet.
— I hver eneste storby har du høyskoler og universiteter som utdanner musikere. Utdannelsen er godkjent av staten, men så kommer du ut i arbeidslivet og finner ut at du i realiteten ikke har noen rettigheter. Det finnes jo nesten ingen faste stillinger så du blir pressa til å organisere deg i eget firma. Lønninga er allerede så lav og de fleste har i tillegg en deltidsjobb i serveringsbransjen, det er jo helt krise nå.
For Espeseth er situasjonen mye verre nå enn i mars. Det var også da en del usikkerhet tilknyttet situasjonen, men da fikk hun til slutt litt penger fra kompensasjonsordningen.
— Nå har den gått ned til 60 prosent av en allerede lav inntekt, hvordan kan de tenke at det går greit? Vi har blitt forespeilet at nedstengningen vil vare til over jul, men de fleste artister tjener jo pengene sine på eventer som julebord. Det er vel ingen norske bedrifter som kommer til å bruke penger på å leie inn en artist til julebord i år. Eventbransjen vil ligge brakk i lang tid etter at samfunnet er tilbake til normalen. Mange jeg har snakket med sier vi kanskje ikke er oppe og går før i 2022. Hvor mange har vi ikke mistet på veien innen da?
— Jeg har ingen bevegelsesmulighet i mitt yrke nå, alt er låst. I begynnelsen hadde jeg pågangsmot, men nå kjenner jeg at jeg ikke har mer å gi. Jeg er helt utmatta, det er en ekstrem påkjenning for oss selvstendig næringsdrivende i kulturbransjen.
— Jeg savner at regjeringen ser mangfoldet av folk som nå sliter, ikke bare de store aktørene. Jeg ønsker at de ser oss og anerkjenner jobben vi gjør.
«De utelatte» er et daglig og aktuelt fotoprosjekt laget i solidaritet med kulturarbeidere, selvstendig næringsdrivende og små bedrifter under nedstengningen av Oslo.