Foto: Marte Vike Arnesen / 2020
Ida Gudim er frilans operasanger. Hun synger til vanlig i operaoppsetninger, konserter, i brylluper og i begravelser, men siden mars har hun i realiteten hatt yrkesforbud. Å være avhengig av en arena og et publikum for å tjene penger fungerer dårlig i den situasjonen vi er i nå.
– I mars var det kritisk, men på det tidspunktet hadde nok de fleste musikere en buffer, noen andre i bransjen de kunne gå til for hjelp, men nå er bufferen tom. Jeg har ingen måte å redde meg selv på lenger. Om ting var vanskelig før kunne jeg kaste meg rundt og skape ting, sette opp egne forestillinger, da fikk jeg det til å gå rundt. Nå får jeg ikke engang lov til det.— Vi som representerer de minste aktørene i bransjen har ikke et forum, vi blir ikke hørt. Creo er jo på ballen, men de representerer også arbeidstakere og artister i de høyere sjikt som kan vise til arbeidskontrakter og mer ordnede forhold. 80 prosent av min inntekt har jeg jo ikke kontrakter på, de er oppdragsbaserte. Jeg engasjeres hovedsaklig av privatpersoner eller samarbeider med kollegaer, og da opererer vi sjelden med kontrakter.
Gudim mener at grunnleggende rettigheter for enkeltmannsforetak som omsorgspenger, dagpenger, og sykepenger hadde jo hjulpet veldig i denne situasjonen. Nå ser hun og mange i bransjen seg nødt til å søke andre type jobber. Det andre alternativet er å slå seg selv konkurs og søke sosialhjelp.
— Jeg har ingen inntekt. Alle som står i samme situasjon kaver nå om deltidsjobber for å supplere, men etterspørselen er lav i disse tider. Man blir dermed helt fastlåst. Jeg søkte sosialhjelp forrige måned, men hadde totalt 8000kr stående på konto tiltenkt neste måneds leie, så da kvalifiserte jeg ikke til hjelp. For å få sykepenger må jeg ha vært i jobb de siste fire ukene før jeg ble syk, nå som jeg har arbeidsforbud kvalifiserer jeg heller ikke til dette.
— Bransjen presser oss til å være selvstendig næringsdrivende, og konkurransen er hard. Fast jobb eksisterer nesten ikke, og jeg kan ikke kreve å ta småoppdrag som arbeidstaker. Ingen ville ha engasjert meg. Systemet er ødelagt, det er låst fast. Jeg er 33 år og har i min bransje verken råd til å få barn, eller til å bli syk.
— Jeg er verken politiker eller debattant, det eneste jeg kan gjøre er å formidle realiteten av den posisjonen jeg befinner meg i.
Foto: Marte Vike Arnesen / 2020
«De utelatte« er et daglig og aktuelt fotoprosjekt laget i solidaritet med kulturarbeidere, selvstendig næringsdrivende og små bedrifter under nedstengningen av Oslo.